Sammenligning av språkarbeidet til Knud Knudsen og Ivar Aasen

Denne gangen har jeg tenkt til å sammenligne språkarbeidet til Knud Knudsen og Ivar Aasen

På starten av 1800-tallet var Norge sterkt preget av den danske innflytelse i skriftspråket og i dagligtalen. Det danske skriftspråket gjorde det tøft for opplæring og var årsaken til at flertallet av befolkningen leste og skrev dårlig.


Ivar Aasen var en stor mann. Grunnen til at han ville vi skulle ha ett eget skriftspråk var for fordi det var viktig i kampen om å bli selvstendige. Han mislikte også det danske skriftspråket. Aasen reiste rundt i bygdene i Norge og samla dialekter. Han gikk veldig langt, og dette arbeidet resulterte i det som nå er nynorsk. Aasen ga ut sin første ordbok i 1848.

Knudsen var derimot en mann som var mer opptatt av at språket ikke skulle variere så mye mellom bygdene. Og for å få til det ble løsningen å få et otrofont skriftspråk; et skriftspråk med rettskriving og vstaving som var så nær "den dannede" uttale av ord som mulig. Derfor ville han fornorske det danske skriftspråket med de dannede klasses dialekt. Sitt første gjennombrudd fikk han i 1862 da Stortinget vedtok hans forslag om å endre eller kutte ut overflødige bokstaver som for eksempel faae, der han tok bort "e" .

Aasen og Knudsen ønsket det samme. De ville begge ha et norsk skriftspråk. Aasen gikk til byene og Knudsen til storbyene. Nå har vi bokmål og nynorsk som de to likestilte skriftspråkene her i Norge. Bokmål er det mest brukte og populære, selv om begge er i bruk.